Hansens historie om rock - posted on 2 juli, 2015 by

– KAPITTEL 3, ELVIS PRESLEY–

Elvis – del 3

Det øyeblikket kom da 18-årige Elvis Presley kom til Sun og betalte 3,98 dollar for å synge ”My Happiness” på plate.

”Jeg visste det med en gang han kom inn” sier Sam Phillips ”hvis noen kunne klare det så var det han”, Sam Phillips hentet en gitarist fra ”Starlight Wranglers” for å spille med Presley, Scotty Moore. Han ble fortalt om gutten med den gode stemmen og fikk beskjed om å se hva de kunne få til. De fikk med en bassist, Bill Black, til å spille inn noen ballader. Men Sam fikk ikke det resultatet han håpet på. De var ferdige for dagen og Sam var klar til å gå hjem. Han gikk inn for å snakke med ung gutten. ”Vi fikk det visst ikke helt til” sa Sam og gikk til kontrollrommet. Før Sam visste ordet av det hadde Elvis tatt gitaren, og så gikk han rett i ”That’s Alright Mama”. ”Hva er det dere gjør ? ” spurte Sam. ”Vi bare leker oss litt” svarte musikerne. Sam syntes det låt bra og bad dem ta den et par ganger til. Elvis slo an en viss rytme, og så snart Sam hørte den sa han: ” Hvis vi kan gi den litt kjøtt på beinet, så blir det en flott låt.”

 

 

Presley følelse for Blues og Country kom fra barndommen hans. De hadde dårlig råd og bodde blant fattige hvite og svarte. Elvis hørte blues fra verandaene og på radioen. Med folk som ”Big Boy” Crudup, som skrev ”That’s Alright”.

Johnny Burnette forteller at den gangen måtte man ofte slåss i gata. Noen begynte å spille gitar for å slippe å havne i trøbbel. Mange hadde det på samme måte. Johnny Burnette, Elvis, Bill Black, Scotty Moore.

 

Alle kom fra det same miljøet. Som ung var Elvis tiltrukket av mange sider ved svart kultur. Han kjøpte klær hos ”Lansky” og snek seg inn på svarte klubber. Elvis kjørte lastebil og pleide ofte å stå i bakgatene bak klubber.

Ike Turner forteller at pianoet han hadde den gangen, stod rett ved døra på klubben han spilte på. Han trakk det ut fra veggen, for ellers så han ikke publikum. Og i rommet bak pianoet pleide Elvis å stille seg. Han så hvordan Ike spilte, det ser du på beinbevegelsene hans. Det var slik de gjorde det den gangen….

 

Når Elvis var i studio hadde de alltid samme oppsett med plassering av Scotty og Bill. Han kunne snu seg og se se Sam i kontrollrommet.

Den gangen ved den første innspillingen spurte Sam om Elvis kunne noe annet skikkelig vilt? Han kastet seg uti ”Blue Moon of Kentucky”. Det var helt fantastisk. ”Blue Moon of Kentucky” var av Bill Monroe han hadde skrevet og spilte den som en vals. Og så kommer Elvis og spiller den i rockebilly takt.

 

Dewey Phillips var den første som spilte ”That’s Alright ” og ”Blue Moon of Kentucky” på radioshowet sitt. Johnny Burnette hørte den i bilen og tenkte ”for en sound”. Så sa de at dette var Elvis Presley, Scotty Moore og Bill Black. Elvis’ plate skapte forvirring, noen nektet å spille den. Han hørtes for svart ut. Og var det Country eller Rhythm ’n’ Blues ? Han måtte vise seg for publikum, og trioen la ut på turne.

 

Han spilte noen sanger, og så kom ”That’s Alright”. Han vrikket på beinet, og jentene begynte å skrike. Han stod på tå ballene, hælene var ikke på bakken. Når han spilte og sang, stod han og vugget. Han vugget så buksene ristet. Jentene på de første radene skrek, og de andre i bandet skjønte ingenting. Men så forstod de det. Da spant de videre på det. Og som han utbroderte det !

 

På et show var en ung fan fra Lubbock, Buddy Holly. Han kom bak scenen etterpå. Presley’s opptreden fikk ham til å starte sitt eget band. Sam Phillips hadde en stall av hvite artister rundt Presley. Elvis, med sin bakgrunn og kjærlighet til bluesen, definerte rockabilly stilen. Snart fikk både han og den ”sko – fikserte” Carl Perkins hit plater. Da Perkins spilte inn ”Blue Suede Shoes” – i slutten av ’55 hadde de store plateselskapene innsett rockens potensial.

 

I desember solgte Sam Phillips Elvis til RCA for 35.000 dollars. Sam trengte pengene. Mange har spurt ham om han ikke angret på salget. Men han gjorde det ikke da og gjør det ikke nå. Det gav han penger til å markedsføre ”Blue Suede Shoes” og man vet jo hvor berømt den er.

 

Ironisk nok spilte Presley straks inn den sangen for RCA. Elvis manager ”Oberst” Parker og RCA lanserte ham i hele USA. I ’56 hadde han to listetopper og et dusin tv-opptredener. Han likte ikke TV, det var så mange regler. Du måtte stå på et bestemt sted og ikke spille for høyt og slikt. Men så snart showene begynte, gjorde de som de ville.

 

”Milton Berle” showet var det første hvor de var avslappet. De hadde pleid å spille ”Hound Dog” rett fram. Men plutselig slår Elvis om til en slags blues-greie. Det var første gangen han gjorde det, og bandet bare så på hverandre. De måtte jo bare følge med. DJ Fontana forteller at han plutselig oppdaget at han stod og spilte slik han spilte da han var ung og spilte i strippeklubber. Han tenkte han ville gjøre hva som helst for å komme gjennom den visa. De hadde ingen anelse om hva som skulle skje. Alt på direkten på TV. Men de kom seg gjennom med glans.

Nå var Elvis TV-stjerne, men den berømte Ed Sullivan sa han aldri ville presentere så vulgær musikk. Men høsten 56 var Elvis for stor til at Sullivan kunne overse ham.

Elvis musikk var blitt tammere, sukret med koring. Hans opptreden var mer behersket. RCA, Parker og Elvis selv ville nå ut til et bredere publikum. Han sang aldri mer med den rå energien fra Sun – opptakene.

 

DEL 4 – Jerry Lee Lewis med mer…..

Fortsettelse følger…