Hansens historie om rock - posted on 2 juli, 2015 by

– KAPITTEL 1, THE FIFTIES –

50-tallet – USA (del 1):

Livet i USA’s middelklasse på 50-tallet dreide seg om arbeid, familie og grei underholdning. På tv sang stjernene ballader på en måte som ikke hadde endret seg på 30 år. En verden som så ut til å kunne vare evig. Forandringene skulle komme fra bredden av Mississippi…

FATS DOMINO Plateprodusenten Dave Bartholomew hørte første gang Fats Domino på «Hideaway Club» i New Orleans. Publikum var i ekstase og hele huset rocket. Dave hadde bare en kommentar: «This guy has got it».

Fats Domino

Bartholomew tok Fats’ klassiske piano og saks-sound og skapte en snarvei til svart musikk for hvit ungdom. De gjorde backingen søtere og solgte også på pop-markedet. Rhythm’n Blues kunne selge 100.000 plater på den tiden. «Ain’t That A Shame» med Fats solgte en million pop-plater!Hittil hadde svarte artister hatt egne hitlister og plateselskap. Fats var en av de første som krysset grensa. Når det gjelder musikken hans så var rytmen veldig stødig og musikken var ikke særlig komplisert. Hadde du hørt sangen, så husket du den, så enkel var den. Dette gjorde at folk gravde fram pengene og kjøpte platene. Fats Domino fikk suksess fordi han var helt ufarlig. Det kan ikke sies om en som traff New Orleans som en veritabel storm…LITTLE RICHARD Sangeren Lloyd Price forteller at han traff Little Richard i Georgia med sminke og glorete klær før han var blitt særlig kjent. Lloyd stod ved den nye skinnende bilen sin og Richard kom over selvsikker som få og sa: «Når jeg blir berømt skal jeg få meg en slik bil og da drar jeg fra Georgia umiddelbart».Georgia var for snevert for Richard Penniman. Han er født i 32 og vokste opp med 11 søsken i fattigdom. Little Richard forteller at huset deres lå rett ved jernbanesporet. Toget fikk huset til å riste og alle stod opp for de fikk ikke sove når togene ramlet forbi. Richard forteller spøkefullt at det var denne togrytmen som endte opp som sangen «Lucille…»Little Richard ville tilføre Fats Dominos sound en unik sangstil han hadde lært av de eldre i kirken hjemme. De hadde verken piano eller orgel, de trampet med føttene. De vugget fram og tilbake uten musikk. Bare gamlinger som sukket og stønnet.

Little Richard

Little Richard kom til New Orleans på 50-tallet, en by med alle raser, som elsket moro og rytmisk musikk. Han utviklet sitt utrerte sceneshow på «Dew Drop Inn», der han opptrådte blant strippere og dragartister. I 1955 spilte han inn en plate nær French Quarter, med mange av de samme musikerne som Fats Domino brukte.

Plateprodusenten Cosima Matassa husker ham som utadvent og en som altid strevde for å gjøre sitt aller beste. Han er homse og har et «dronning kompleks» om å være den beste av de beste. Selv i dag påstår L.Richard at han er den beste. Han mener han oppfant rocken og lagde den. Han ser seg selv som oppfinneren og arkitekten. Han var nok noe for seg selv, ja. I studio i 55 ble han bedt å synge som Ray Charles og BB King. Men han var ung og ville gjøre noe nytt. Ungdommen var lei av ballader, de ville ha fart. Det er som rap-musikken, ungdom vil ha sin egen musikk. Så han begynte å synge Tutti-Frutti av full hals. Han skreik i så stor grad at folk lurte på om han faktisk endelig var blitt gal…

Little Richards var så populær på 50 tallet at hvis du skulle spille etter ham måtte du vente i måneder for han hadde praktisk talt støvsugd byen. Alle ville se Little Richard.Hvite radiostasjoner ville ikke spille svart musikk. Det var 4-5 svarte radio stasjoner i hele landet og de hvite stasjonene ville ikke spille Little Richard. Han var populær blant hvite ungdommer, men han ble ikke spilt på WLAC (radio) som kunne høre over hele landet.THE RADIO Så begynte radioen å bryte ned de musikalske grensene. Fra New Orleans til Memphis kunne du høre all slags musikk. Noen få på WLAC – Nashville spilte rhythm ‘n’ blues for svarte. De oppdaget at hvit ungdom ble tiltrukket av denne musikken. Dette var et helt nytt fenomen. Det hadde bestandig vært svart musikk å høre, som blues. Men det hadde bare vært i svarte miljøer. Nå kunne du høre svart musikk over hele landet for dette var en sender på 50 000 Watt. Andre platepratere fulgte opp, som Allan Freed i Cleveland. Han kalte rhythm & blues for Rock ‘n’ Roll, svart slang for sex. Og plateprateren Dewey Phillips som levde hardt i et annet sentrum for den nye musikken, Memphis.MEMPHIS I Memphis blandet svart og hvit energi seg og fikk rocken til å spre seg til hele USA. Krumtappen i denne prosessen var en 27 år gammel radioingeniør som tok opp musikken han hørte, Sam Phillips. Han forteller at utstyret var relativt billig, men de måtte kunne jobben sin. Og det han er mest stolt av av alt som skjedde i studio var at alle, svarte som hvite, at de alle var nybegynnere, helt ferske.SUN STUDIOS I 50 åpnet Sam Phillips, et plate studio for svarte bluessangere. BB King gjorde sin første plate der og anbefalte studioet til Ike Turner. Ike Turner var overveldet…