TOR HELGES JAKTHISTORIER - posted on 2 July, 2015 by

En Locos på jakt i “Indre Enfold”

Følgende historie er helt sann og hvis det skulle finne forbindelser med personer som er i live i dag er det bare tilfeldigheter.

Locos gitarist Tor Helge, hans venn Henrik og hans hund engelsksetteren Sanco er på vinterjakt i dalen bakfor de fleste blåner. De jakter om dagen og om natten ligger i ei hytte og fryser. Det blir et magert utbytte, noen harer, noen store hvite gjess og noen skogsfugl ble resultatet etter 3 dagers ørkesløs vandring i høy snø. Hytta er utblødd da hunden har fått et stort kutt i tunga, brønnen er en 300kg tung isklump, alt er vått og det er tomt for mat.
“Nå reiser vi hjem” sier Tor Helge – og det er her den virkelige historien begynner.

Det snødde. Hvis noen hadde stått på veien ville de sett et slitent opptog komme ut av snøføyka. En i utgangspunktet tynn setter, som nå var rund som en nyfødt isbjørn på grunn av hardpakket snø i pelsen, to lutryggede jegere med harer og fuglelik dinglende fra sekkene. Men det stod ingen på veien. Alle normale mennesker var innendørs. Levende og døde dyr ble lempet inn i den blå Transporteren, den verste snøen ble banket vekk og Tor Helge starter bilen (så vidt).

“Få på varmen” sier en sliten Henrik. Varmen kommer og gutta er på vei til sivilisasjonen (trodde de). For å komme ut av fjellheimen må de over et fjell, type meget bratt fjell. De stopper ved en bondegård, som ligger ved foten av den bratte isete bakken, som vil føre dem over fjellet. Bakken ser ikke god ut der den er skutt inn i den nesten loddrette fjellveggen med flere hundre meter rett ned.

“Jeg har kjettinger” sier Tor Helge. To jegre ser på hverandre, dvs to varme jegre ser på hverandre og sier i kor: “Vi prøver uten”.
Det går fint – en liten stund.
Midt i bakken begynner bilen å spinne for så å stoppe.
“Faen”.

“Vi prøver å rygge ned”. Så begynner ting å skje fort, bilen begynner å gli bakover – mot stupet. Tor Helge bremser – ingen effekt – bilen glir bakover mot høyre og nå er det rett før bilen tipper utfor. Tor Helge åpner døren med en fot på bremsen. klar til å hoppe ut. Henrik river av seg en ed – hopper ut av bilen, springer bak bilen og setter den ene foten under bilhjulet, – 20 cm fra den sikre død.

Bilen stopper. Så står de bolde jegre der da – en halvveis ute av døra med foten på bremsa og den andre med foten under bakhjulet på den andre siden av bilen, på kanten av stupet. Hunden har merket urolighetene og begynner å gjø– høyt og skingrende.

“Hva faen gjør vi nå?” Henrik er tydelig preget av å ha en bil oppå foten. Tor Helge tenker.

“Hei vent, det kommer folk” sier plutselig en overlykkelig Tor Helge. Ganske riktig, opp bakken kommer det en kar stabbende. Det er noe typisk “innante” over ganglaget. Litt etter er karen oppe ved bilen. Tor Helge spør om han kan hjelpe med få bilen inn på veien igjen. Mannen kikker bare tomt på Tor Helge. Plutselig begynner Sanco å gjø inne fra bilen. Mannen som står ved bakhjulet på Tor Helge sin side får plutselig en selsom oppførsel; Han brøler “LABBETUSS” og begynner å sparke hysterisk i bakhjulet. Biler glir enda bedre over foten på Henrik, han banner fælt. Han skjønner ikke hva som skjer og smertene blir enda mer intense. Sanco gjør enda villere, Tor Helge brøler til mannen at vi holder på å tipper utfor stupet mens mannen er gått inn i repeat-mode og roper nå kontinuerlig “LABBETUSS” -“LABBETUSS”og sparker mer og mer innbitt i bildekket. Herregud for en scene!

Det er sekunder før bilen tipper utfor stupet. Tor Helge tar en kjangs, drar i håndbrekket hopper ut av bilen og stuper på den minst dobbelt så store mannen. De tumler overende i grøfta. Plutselig er det en som brøler “STOPP”. Det er bonden selv som har sett oppstyret og kommet opp for å hjelpe.

“DU” (en dirrende pekefinger peker på “Labbetuss”)
“Se å kom deg hjem”.
Tor Helge er glad for å slippe en mulig kamp med kjempen.
“Jeg må bare beklage oppførselen til sønnen min – han er ikke helt god skjønner dere”
“No kidding?” sier Henrik med skjelvende røst.
“Kan vi nå få bilen av foten min?”

Bilen blir fjernet fra en blå fot og sammen får de tre styrt bilen ned til gården igjen. Denne gang tar jegrene kjettinger på, mens Labbetuss står og skuler ondt på dem.

Henrik sier noen få, men velvalgte ord til “Labbetuss” idet han smeller igjen bildøra. Opp bakken kjører de, vekk fra Labbetuss og hans like.

Det kjøres en stund i taushet.
“Vi må finne et annet sted å jakte på” sier Henrik mens han masserer foten.
“Ja”
“Hva med utlandet?”
“Ja, why not?”
“Hva med villsvinjakt Polen?”
De to ser på hverandre og gliser.
“Greit!”

Og til Polen bar det.

Men det er en annen historie…