TOR HELGES JAKTHISTORIER - posted on 2 juli, 2015 by

Del 7 – Jakt på Impala

Impala var mitt 18.ende og siste vilt på turen. Denne spenstige antilopen jaktet vi på høylandet over bushcountry. Impalaen er en spretten kar som stort sett lever i flokk, hvor en stor bukk holder flere hinder, altså hunkjønnet av Impala.

På denne jakten var det bare Thys og meg. Han hadde kvelden i forveien observert noen store flokker i det området vi gikk inn, så motet var upåklagelig. Landskapet var en blanding av helt flatt, nesten ørkenlignende landskap med store ansamlinger av grønne busker og små bladrike trær. Der gikk nå Impalaene og beitet. Hekkan, ikke tilfeldig tenkte jeg, her har de utsikt over månelandskapet og ser fare på langandes lei. Det var bare å sette seg ned med kikkertene og studere dyrene. Vi så faktisk flere store bukker, så flokkene hadde samlet seg til i store grupper der de gikk og beitet.

(mer…)

LES HELE INNLEGGET 0

TOR HELGES JAKTHISTORIER - posted on 2 juli, 2015 by

Del 6 – Den store kuduen

Neste dag begynte kudujakten for alvor. Etter en god frokost (med mange spydige kommentarer vedrørende forrige ”Sjakalnatt”) bar det ut i bilene. 30 minutter senere var vi ute i bushen igjen. Vi ble plassert med hver vår guide (Thys var selvsagt med meg) i 6 meter høye jakt-tårn som var bygget midt ute i bushen. Dette var gjort for å få oversyn over den 2 meter høye buskvegitasjonen. Det var vaklevorne greier disse tårnene, men effektive nok. På ny ble buskmennene sendt ut i bushen for å få kuduene i bevegelse. Disse buskmennene – eller trackere – som de også ble kalt var noen snåle karer. De var en blanding av Hottentott (no kidding!) og Bushman. Små av vekst og helt utrolige til å følge spor. Uten dem hadde kuduene i bushcountry hatt en meget trygg tilværelse.

(mer…)

LES HELE INNLEGGET 0

TOR HELGES JAKTHISTORIER - posted on 1 juli, 2015 by

Del 5 – Kudu, begynnelsen

Vi tok farvel med Merriman og Great Karoo dagen etter. Bagasje og folk ble stuet i bilene og så bar det sørover. Alle snakket om Kudu. For mange av oss er Kuduen selve symbolet på afrikansk antilopevilt. Alle skulle ha en, og det var ikke smådyr det ble snakket om. Etter noen timers kjøring kom vi til innkvarteringen: Addo Elephant National Park. Flotte to-manns bungalower sto og ventet. Bagasjen ble satt inn og ut i felten bar det. Det led mot kveld så det ble kun tid til rekognosering. Jeg ble plassert sammen med min etter hvert gode venn Thys oppi en skrent med utsikt over en frodig dal. Dette var andre forhold enn ørkenen i Great Karoo. Navnet ”Bushcountry” var lett å forstå.

(mer…)

LES HELE INNLEGGET 0